Reklameanalyse - DnB Nor starring George Clooney

Fjorårets beste reklame, ifølge Gullfisken, ble DnB Nor-reklamen som de fleste husker som Clooney-reklamen. Det norske selskapet hadde fått filmkjendisen med på reklameprosjektet, og dette er nok den største grunnen til at reklamen er såpass kjent.


I reklamen ser vi en ung dame våkne opp på et hotellrom, med rufsete hår og et nokså forvirret blikk. Hun ser seg rundt i rommet og på tingene som er der og finner til slutt en brudekjole, og vi skjønner at hun har giftet seg kvelden før uten å huske med hvem eller hvordan det skjedde. Mens hun står foran speilet og ser veldig sjokkert ut kommer George Clooney inn i rommet og oppfører seg som kjæresten hennes.


Det viktigste virkemiddelet i denne reklamen er selvfølgelig det kjente fjeset, og det at reklamen har et humoristisk preg. De fleste kan nok kjenne seg igjen i følelsen av å ikke vite hva som skjedde kvelden før, men det er nok ytterst sjeldent å våkne opp med en A-kjendis ved sin side. Ikke bare er mannen kjent, han er verdenskjent. Dette vil skjerpe oppmerksomheten til de fleste og holde dem interessert helt til slutten av reklamen, der vi får vite selve budskapet, eller hva reklamen er for.


Jeg tror at denne reklamen var fjorårets pris på grunn av sin originale og kreative utforming, og det at skaperne har brukt George Clooney som blikkfang. Reklamen er morsom, underholdene og får frem budskapet sitt klart og tydelig. Den har alt en reklame skal ha, og personlige finner jeg ingen feil eller ting som burde ha vært gjort annerledes.

"Bare ikke deg" av Katarina von Bredow

Katarina von Bredow er en svensk forfatter som skriver ungdomsbøker. Hun har mottatt flere priser for sine gripende skildringer av vanskelige ting i ungdomstiden, som for eksempel kjærlighet mellom søsken, utroskap, og lignende ting.

"Bare ikke deg" handler om Emma som har mye å stri med i hverdagen. Hovedtemaet er nok kjærlighet, men også familie og narkotika.
Emma balanserer de skilte foreldrene, et problematisk kjærlighetsliv og en bror som har gjort noe dumt.
I tillegg til dette forelsker hun seg i bestevenninnens kjæreste, og ikke lenge etter krysser Emma en linje hun trodde hun aldri kunne krysse.

Helt personlig likte jeg denne boken. Katarina von Bredow skriver på en fengslende måte om ulovlig kjærlighet, og hun greier å skildre følelsene Emma har for bestevenninnens kjæreste. Hun greier å fange hvor vanskelig det er å motstå ulovlige ting når man virkelig har ekte følelser for personen.
Hun har også god innsikt i andre problemer en ung voksen gjerne har. Emma har nettopp flyttet i egen leilighet, hun jobber, foreldrene er skilt og broren begynner med narkotikahandel.
Emma har mye å stri med og er forvirret, men forfatteren greier likevel å skrive på en måte som gjør at leseren likevel skjønner hva som foregår. Hver gang Emma føler noe skjønner leseren godt hvordan det er, fordi det er skildret på en så virkelighetstro måte. Alt som skjer i boken kunne lett skjedd i virkeligheten, selv om man nok må være veldig uheldig for å oppleve alle disse tingene samtidig.

Alt i alt vil jeg gi denne boken en sterk 5'er, rett og slett fordi den kunne gått enda dypere ned i ett av temaene, og jeg savner litt en moralsk konklusjon når det kommer til bestevenninnens kjæreste. Altså; er utroskap rett eller galt? Bør den bedratte personen få vite om det? Slike spørsmål dukket opp i mitt hode etter å ha lest ferdig boken.
Likevel er dette en utrolig god bok for sin sjanger, som er ungdomsromaner. Den fanger deg og tvinger deg til å kjenne på følelsene.

Aldersgrensene på kinofilmer - for låge?

På nettavisen "Framtida" fann eg ein artikkel som eg synes var interessant. Artikkelen handla om aldersgrenser på filmar, og korleis desse har forandra seg dei siste åra.
Forfattaren skrivar at i 1968 kunne barn under 16 se 3 av 10 filmar på kino. No er det biletet snudd heilt på hodet, og barn under 11 kan se dei aller fleste filmar. Dette synes kultur og kyrkje-minister Anniken Huitfeldt er galt. Ho synes at det burde settes igang ein debatt om aldersgrensene. Ikkje for å endre vedtakene for enkeltfilmar, men for at det skal bli enklare for foreldre å finne ut om ein film er eigna for deira barn, og dermed unngå at barna deira sjår filmar som kan være skadeleg for dei.
På alle filmar unnateke dei med 18-årsgrense, er det mogleg for foreldre å ta med seg barn som er inntil tre år under aldersgrensa. Dette kan bli feil, alt ettersom kor gammal barnet er.

Eg synes dette var ein bra artikkel. Den setter lys på noko vi kanskje ikkje tenkjer så mye på i dagens samfunn, men som likevel er viktig. Debatten rundt aldersgrenser på filmer bør settes i gang, slik at det skapes større oppmerksemd rundt dette emnet.

Blogger om bloggerfeil

Kamilla Systaddal skrev i et innlegg på sin tidligere blogg, www.kammi.blogg.no, om typiske bloggerfeil som gjør at hun ikke vil lese en blogg.

Blant annet skriver hun at hun synes det er dårlig å blogge på et annet skriftmål enn det man har til vanlig, for eksempel om man bor i et område med nynorsk som skriftmål, men blogger på bokmål. Hun mener at ved å blogge på sitt eget skriftmål viser man hvem man er og at man er stolt over skriftmålet. Jeg synes kanskje dette var å ta litt hardt i.

Så lenge man holder seg til ett skriftmål synes jeg det er helt greit å velge. Det er jo trossalt en grunn til at man lærer begge to på skolen, og det kommer helt an på hvilken målgruppe man sikter mot og hva man er mest komfortabel med.

Videre skriver Kamilla om folk som bruker msn-smileys på bloggen, og at dette gir et rotete inntrykk. Dette er jeg helt enig i! Om du vil bli tatt det minste seriøst, bør du droppe dette. Det gjør det vanskelig å lese teksten, og de aller fleste vil nok gi opp å lese bloggen din.

En annen ting du i følge Kamilla bør unngå, er dobbeltmoral. Med dette mener hun å skrive at man er helt imot kopiering av andres tekster, men så kopierer tekster selv. Dette er jeg også enig i. Du bør kunne stå for det du sier, og du bør også kunne skrive med dine egne ord. En annen måte å utføre dobbeltmoral på, er å for eksempel skrive at du ikke støtter pelsindustri, og så legge ut et bilde av deg selv med en pelskåpe. Dette er ikke så veldig vanskelig å gjennomskue, og dette gir også et useriøst inntrykk av bloggen din.

Alt i alt synes jeg Kamilla hadde mange gode poeng med sitt innlegg. Hun peker på ting som er veldig vanlig i bloggverdenen, og som nok har irritert mange, og ved å kutte ut disse tingene kan man forbedre bloggen sin og gi et bedre inntrykk.